Boulevard Chanel.

(mer…)

Maleriene til John Kacere.

 

«John Kacere was an abstract painter from 1950 to 1963, but moved to a realistic style; he has been considered a photo-realist or hyper-realist, although he has not adopted the methodology of these schools. Since 1963, he has concentrated on the subject of woman.

Kacere was born in 1920 in Walker, Iowa. He showed artistic ability as a child and did his first professional sign-painting job at age 12. Attending art school in Chicago from 1938 through 1940, he studied commercial art at first. Exposure to fine art at the Art Institute of Chicago and other museums, however, inspired kacere to shift the direction of his own work to the fine arts.

At first, Kacere was especially interested in the work of Van Gogh, Degas and Toulouse-Lautrec. He also cites Holbein and Ingres as favorite artists.

Before he entered the army, Kacere held his first one-man show in Cedar Rapids, Iowa. Stationed in California during the war years, he began to study the work of the European moderns:

Picasso, Miro, Klee and Matisse. Upon leaving the army, Kacere studied fine arts at the University of Iowa.

He began his teaching career in 1950 at the Umversity of Manitoba in Winnipeg, Canada. Since then he has taught at the University of Florida, Arizona State University, the Rhode Island School of Design, New York University, the University of New Mexico, and Cooper Union and the Parsons School of Design in New York City.

Kacere does not consider himself a photo-realist, although his highly detailed work is sometimes called photo-or hyper-realistic. Unlike the photo-realist painters, who work from detail to detail of their canvases, Kacere works on all areas of the canvas at the same time and builds up layers of paint.

Despite criticism from feminists, some of whom have labeled his work sexist, Kacere has continued to specialize in paintings of the female body since 1963. «Woman is the source of all life, the source of regeneration,» he has said. «My work praises that aspect of womanhood.»

Kacere has had many one man shows in New York City. He has also shown in Paris and Hamburg, and his work has been enthusiastically received in Europe. It is held in private collections worldwide. »

 

Når jeg ser på disse maleriene ser jeg for meg at jeg akkuratt har våknet ved siden av en som fortsatt sover ved siden av meg. Maleriene er veldig drømmende, sexy og vakre, og tillater den som ser de til å lage sitt egent narrativ og fantasien får leke fritt. Bøker å prints fra Kacere kan man få tak i via Amazon.

 

Decadent Creation av Emma Tempest.

    

Mixte #9 F/W 14/15

Photographer/ Emma Tempest Stylist/ Dimphy den Otter Model/ Magdalena Frackowiak

Only Lovers Left Alive, 2013.

Only Lovers left Alive 2013, dir. Jim Jarmusch.  Tom Hiddleston, Tilda Swinton, Mia Wasikowska, John Hurt og Jeffrey Wright.

 

Dette er en film som får en stor plass i mitt hjerte grunnet den subtile måten den hyller livet og kunsten som form.

Selvom dette er en film med vampyrer så er det fortsatt ikke en typisk vampyr-film. Ved å gjøre hovedkarakterene udødlige blir rammeverket Jim Jarmusch jobber i uendelig. Referansene til eldre litteratur, musikk og kunst gjør at tidsperspektivet i filmen  blir oppfattet annerledes.

Kjærlighetshistorien mellom Adam (Tom Hiddleston) og Eve (Tilda Swinton) ligger som et mykt teppe over hele historien og man blir på et sett forelsket i deres forelskelse. Skuespillet er så solid, og dialogene og replikkene så nøye skrevet med flere lag av betydning at man må lese mellom linjene. Karakterene kommenterer og stiller spørsmål til måten vi mennesker ødelegger og gjør feil, i et med referanser til forskjellige forfattere, oppfinnere, musikere og kunstnere.

Nøye utvalgte paletter slik som lyst mot mørkt, den visuelle repeteringen av øde bylandskap og soundtracket gjør dette til en veldig behagelig, interessant og fin film.

Blå er faktisk den varmeste fargen, om den er mørk og finnes i ull.

ph/ meg

Med alderen tror jeg at jeg har blitt flinkere på mindre impulskjøp og mer gjennomtenkt planlegging av hva jeg ønsker å ha i garderoben min. Mindre crazy farger og dårlige stoffer og mer baseplagg i sort, hvitt, grått og navy. Sort er en farge jeg alltid har følt meg mest hjemme i, og jeg sverget alltid til «heller sort enn navy» før, men det siste året har jeg blitt mer og mer forelsket i mørk blå.

Nå som høsten har kommet så har jeg lett etter plagg i mørke farger og tyngre gensere i ull og strikk, korte og lange stramme skjørt, mer striper og pologensere i alle farger og fasonger. Med tanke på at jeg er en frysepinne så har jeg lært et triks eller to av mamma for å motvirke kalde dager med lag på lag i ull. Etter en liten tur på Fretex for et par dager siden, har jeg nå funnet skjørt et av to og genser en av to som jeg kommer til å leve i, i høst og vinter. Ull og ull og kombinert med et par tynne strømpebukser, chunky sko og store kåper, mye pinstripes og alt i mørk blå.

Pinstripe skjørt/Baum und Pferdgarten Skjørt i ull/Flippa k Stripete genser/Cos Pologenser i ull/United colors of Benetton

Hyperrealism av Adam Vinson.

ph / Hyperrealism by Adam Vinson .