Only Lovers Left Alive, 2013.

Only Lovers left Alive 2013, dir. Jim Jarmusch.  Tom Hiddleston, Tilda Swinton, Mia Wasikowska, John Hurt og Jeffrey Wright.

 

Dette er en film som får en stor plass i mitt hjerte grunnet den subtile måten den hyller livet og kunsten som form.

Selvom dette er en film med vampyrer så er det fortsatt ikke en typisk vampyr-film. Ved å gjøre hovedkarakterene udødlige blir rammeverket Jim Jarmusch jobber i uendelig. Referansene til eldre litteratur, musikk og kunst gjør at tidsperspektivet i filmen  blir oppfattet annerledes.

Kjærlighetshistorien mellom Adam (Tom Hiddleston) og Eve (Tilda Swinton) ligger som et mykt teppe over hele historien og man blir på et sett forelsket i deres forelskelse. Skuespillet er så solid, og dialogene og replikkene så nøye skrevet med flere lag av betydning at man må lese mellom linjene. Karakterene kommenterer og stiller spørsmål til måten vi mennesker ødelegger og gjør feil, i et med referanser til forskjellige forfattere, oppfinnere, musikere og kunstnere.

Nøye utvalgte paletter slik som lyst mot mørkt, den visuelle repeteringen av øde bylandskap og soundtracket gjør dette til en veldig behagelig, interessant og fin film.

Stoker, 2013.

Stoker 2013, dir. Park Chan-wook. Mia Wasikowska, Nicole Kidman, Matthew Goode. 

 

Stoker er en helt fantastisk film når det kommer til det visuelle. Bruken av lyd kombinert med de vakre bildene og den greit skumle undertonen fikk meg til å sitte igjen med et smil. Den er smart laget og mikromimikken som blir brukt av skuespillerene ga meg frysninger samt øye for små detaljer. Det er egentlig en fin blanding av A Single Man sin visualitet med Funny Games virklighetsnære uro.

Dette er en film som jeg føler at byr deg inn med en utrolig fin overflate når det kommer til fargebruk, kostymer , lyset og generellt det visuelle, og du vet at dette er en film der det kommer til å skje noe kjipt som du egentlig ikke vil vite hva er. Jeg var konstant nyskjerrig på hva hovedpersonen tenkte og følte og jeg endte opp med å sitte på kanten av stolen med hakeslepp på grunn av de smoothe overgangene mellom de forskjellige scenen i filmen og de små utrolig fine detaljene i bilde og musikk og lyden som blir brukt i filmens narrativ.

Altså, det jeg prøver å si, uten å ødelegge filmen er, om du liker film, og du liker vakker visualitet blandet med en uro du ikke kan riste av deg, burde du se denne.