ph/ Janne Rugland for Christina Ledang.
I det siste har jeg hatt en vond visdomstann, hatt en syk kjæreste, kost masse med alle kattene, mailet med folk anngående nye hjem til kattungene, jobbet masse, tenkt en del på sommeren og ferier, hatt en stor lyst til å shoppe, planlagt og jobbet med et nytt fotoprosjekt, vært veldig blakk, spoonet kjæresten og blitt spoonet og sist men ikke minst vært lookbook modell for Christina Ledang. Det var utrolig gøy og så fint å jobbe med henne, og bildene ble sjukt bra.
Litteraturtidsskriftet Kamilla bedde til slippfest for Kamilla&Kroppen på Bislett bad, med øl, (selvfølgelig) bading, tekstopplesing og mange hyggelige folk! Det var varmt og luktet klor og jeg angret hele tiden på at jeg ikke hadde tatt med badetøyet mitt til jobb, og deretter på fest. Dårlig deal, det veier ikke så veldig mye å bære på heller. Etter at klorlukten hadde satt seg i nesen og øllen hadde gått til hodet og lange diskusjoner frem og tilbake om vi skulle bade i undertøy eller ikke, og kjæresten hadde hatt en liten visitt på toalettet for å se hvordan bokser han hadde på seg, var han plutselig i vannet. Det var ingen utvei, jeg ville følt meg utenfor og litt dum om jeg ikke badet, i og med at jeg hadde maret så om det, så ut i basenget bar det, og vi endte opp med å gå hjem med våte truser, hånd i hånd.
Mens vi venter på at sommeren skal komme leser vi bøker, og holder oss sysselsatt med å skrive eller prosjekter som tar alt for mye tid men også alt for liten tid, fordi tiden blir brukt til å stå å gå og ha samme rutine hver dag. Vi står og står og står, og blikkene blir mer tomme, men vi vet det bli bedre, og når det blir bedre, da er det gøy. Vi holder om hverandre når vi sover, og hjertene ønsker at vi skal holde om hverandre mer enn det vi gjør, vi vil aldri bli adskilt, og jeg vil aldri ha en natt uten han. I det nye hjemmet ligger det aviser over alt, under sofaer og over og på alle bord, og i sengen, og på badet og han har to eller tre på fanget mens han leser den fjærde. Han må vite alt, lese alt som står om verden og nyheter og tiden flyr avgårde og plutselig var det natt og morgen igjen. Katter overalt, de spiser på avisene, og vekker oss klokken seks hver dag, og søvnen sitter igjen i kroppen når vi går og står og ligger, men vi kan ikke sove, fordi vi må være våkne, og tiden bare er, og vi blir slukt inn i den, og plutselig så er det stille over alt, og vi vet ikke hvilken tid det er lenger.
Støl i i kropp, tunge øyne og slitne hender, men gud så lykkelig jeg er.
ph / min kjæreste Joakim
Nå har jeg gått rundt med en halv lang lugg siden November. Den har vært nedenfor øynene en stund, men den er for lang til å ha over pannen, og for kort til å nå bak ørene når den er i midskill. Dette har gjort meg gal, og jeg som går med briller, føler da at den bare er i veien. Jeg hadde lovet kjæresten å ikke være i nærheten av en saks før håret er skulderlangt, men jeg er så forelsket i franske Jeanne Damas og håret hennes at jeg ikke klarte å la være å klippe luggen kort igjen. Den ble litt kortere enn jeg tenkte, men hva forventer jeg, når jeg velger å gjøre det selv?
ph/ meg
I det siste har jeg brukt mye tid på å ligge i sengen å se i taket og se lyset skifte plasering på veggene. Jeg har brukt mye tid på jobb, og litt for liten tid på å sove, fordi alle tankene mine har vært et annet sted. Vi skal nå bruke to uker på å pakke og vaske ned hele leiligheten, og etter de to ukene, lukker vi døren og kommer aldri tilbake. Det er på tide med et nytt kapittel, og jeg tror det kommer til å bli bra med en ny vår og en ny start.