ph/ meg og Joakim

 

I helgen hadde vi besøk av mamma, som jeg ikke har sett siden sommeren. Det var fint, og godt og alt bra! Hun lærte oss (mest Joakim) hvordan man lager pepperkaker fra bunn av og Serinakaker. Det luktet julebakst i hele leiligheten på lørdagen, og nå har jeg en veldig fornøyd kjæreste. Siden vi skal feire jul alene i leiligheten i år, så har jeg tenkt mye på det å komme i rett stemning, eller om du vil ha julestemning så må man nesten lage den selv. Før så har jeg aldri tenkt på det å pynte eller det å bake, fordi det skal vi jo gjøre når vi kommer hjem til mamma, men i år, som første året med alene-jul, om man skal kalle det det, så har jeg lagt meg litt i selen. Kjæresten har fått pakkekalender, og vi har julelys rundt bokhyllen og kjøkkenet, stjerner i vinduene, juleplanter på bordene og julepynt til treet i skapet. Vi har «cozy christmas» olje som lukter kanel, og appelsiner og julekakene ligger trygt i kakebokser med nisser på, og snart må vi pynte dem.

Planering for hvor juletreet skal stå, og hvordan pynt vi vil ha er på begges hjerner og kjæresten går å sier «jeg tror dette kommer til å bli en bra jul, jeg føler det på meg» mens han smiler. Faktum er at det allerede er jul, vi er jo på vei, veldig raskt til julaften, og det er allerede bra, så jeg har troa. Det handler vel om at den ideen man har om selve julaften, som også i mitt tilfelle, er bursdag, burde bli gjennomført. Det er vanskelig med forventninger, og alt for mye planer, så jeg har tenkt at mitt ønske for julen er avslappet og chill. Jeg vil spise god mat, og drikke godt og le masse med de jeg feirer med og treet skal stå der selvom jeg har en bestevennine som hater jul, men fortsatt skal pynte det den 23. Desember. Julegavene er nesten pakket og klare, og jeg tror det kommer til å bli bra.

Litt hjertesorg er det, fordi i hodet mitt, og veldig sikkert i hodet til kjæresten, så skulle vi være tre på to bein, og fem på fire bein, men sånn er det ikke. Vår lille grå pelsdott av kjærlighet ble hentet i dag og skal feire jul hos en annen familie som kommer til å gi henne så mye kjærlighet og omsorg, men det er fortsatt litt vemodig. Vi var der når hun ble født og vi elsker kattene våre med alt vi har. I morgen blir Toothless, den tøffeste sorte katten som finnes, også hentet, og plutselig er vi der vi startet med meg og han og tre rampete katter. Jeg kommer til å savne dem masse, men jeg vet at de kommer til helt fantastiske hjem, og jeg smiler og sier det til mannen og kysser han og sier at det går bra, men han gruer seg. Jeg gruer meg like mye, om ikke mer enn han. Vi har hatt tre super bra måneder med dem og jeg tror at de har hatt en fin oppvekst i den lille leiligheten med alt for mange katter.

Jeg tror fortsatt det kommer til å bli en fin høytid med to katter mindre, en alt for mild vind ute og mine to beste som chiller i sofaen etter alt for mye mat og drikke på Julaften.