Ph/ iphone

I det siste har jeg sett på månen og lurt på hva han tenker på. Jeg har vært sint og glad i regnet og kulden, da det er dager der kulden for lov til å omfavne meg og jeg drar skjerfet langt over ørene og det at det lukter vinter er det beste jeg vet. De sinte dagene der regnet er dumt og plagsomt og gjør føtter og ben våte, og der paraplyen ikke er stor nok slik at jeg kan gjemme meg. Jeg har tenkt på alle kattene og lekt med dem og ønsker om å beholde dem for evig og alltid har blitt setninger jeg har sagt høyt. Venner som har vært kreative og flinke, har jeg vært stolt av å kjenne og jeg har smilt og ledd og hatt det gøy. Jeg har sett på kjæresten med nye øyne og hjertet har dunket fortere og tanker om at vi skal bli gamle sammen og at jeg alltid kommer til å være forelsket i bare han lyder høyere enn alt annet i hodet mitt. Vi rev ned fler ti-år med tapet og historier fra veggene våre for å skape våre egne ved å male over fortiden og se frem mot nye ting og nye tider. Oppslukt av serier med spennende plot og bra manus gjorde at jeg følte meg litt som alle karakterene på en gang, og jeg gikk lenge med stemmene deres i hodet mitt. Lysten på nye møbler og nytt intreør, opppussing og flere planter har også tatt stor plass i hodet mitt, nesten så stor plass at det ikke var mulig å tenke på noe annet.