Produkt: Margiela Replica

ph/ iPhone

I sammenheng med vår, altså mannen og min, 1-år-jubeleum-som-kjærester-dag så har jeg tenkt en del på hvordan vi lukter, eller rettere sagt velger å lukte. Da vi var i Italia kjøpte begge to Chanel parfymer, han «Hommè sport» og jeg «Chance», der og da sa vi til hverandre med valget av parfyme, at vi begge ville velge samme merke, mye fordi begge hadde brukt Chanel lenge, men jeg tror også som et par at vi ville ha dufter som komplementerte hverandre. Han hadde plutselig en frisk, med et hint av sødme og sporty duft som var litt annerledes enn «Allure» han hadde brukt før og jeg en litt tyngre variant av «Chance» kolleksjonen.

Vi var kjærester og ville lukte godt for oss selv men også hverandre. I ettertid har jeg tenkt litt på de parfymene og lukter veldig mye, det er ingen subtilitet ved dem. Resten av året prøvde vi ut litt forskjellige parfymer som kanskje ikke funket like bra, eller føltes hjemme i den forstand at når du lukter parfymen på den andre personen virker det som om det er den duften de har hatt hele livet.

Og litt før vi hadde vært kjærester i 1 år, så lukter vi nå subtilt, godt, litt mystisk, hjemme og han og meg. Jeg hadde luktet Margiela’s «Replica» parfymer før, men kun for kvinner, ikke for menn, så når jeg så en versjon for menn med forklaringene:

Originally: Jazz Club 

Provenance and Period: Brooklyn 2013

Fragrance Description: Heady cocktails and cigars

Så måtte han ha den, det er alt han elsker og den lukter varmt av hjemme og når han røyker lukter den bare enda bedre. Jeg drømmer meg bort til gjemte og hemmelige jazz clubber på 60 tallet. Den er lun og god akkurat som han og jeg føler den representerer han som person mye bedre enn Chanel Allure og Hommè Sport.

Jeg selv valgte en mindre søt enn det jeg har hatt tideligre, mye mer subtil, slik at når du vil lukte den må du legge kinnet ditt innil kravebene mitt å innhalere.

Originally : Lazy sunday morning

Provenance and Period: Florence, 2003

Fragrance description: Soft skin and bed linen

Den lukter slik jeg vil at alle dager skal være og igjen, så føler jeg kanskje at den duften representerer meg som person bedre enn alle de andre jeg har testet før. Jeg får lyst til å være i Firenze å ligge med sollys dansende inn fra vinduet og at alle dager er søndag.  Det Margiela klarer med disse parfymene er å skape et visuellt bilde for deg om hva du kan assosiere duften med, og med det så lager du deg ufattelig mange bilder i hodet ved å ha lest 3 setninger å prøvd parfymen og det fungerer så utrolig bra. De har klart å skape et helt spekter med denne duften ved at du bruker alle sansene dine når du lukter den. Etter 1 år med leting etter noe som lukter hjemme så fant vi det, og det er helt perfekt, 1 år har gått og sirklen er sluttet.

Corporate Identity av Reto Schmid.

(mer…)

One night in Paris av Iga Drobisz.

ph/ http://1nightonly.tumblr.com/

One night in Paris

Selfportraits I and II by Iga Drobisz

«I took this selfportraits in a hotel room in Saint-Germain-des-Prés, where the idea of travelling together, staying one night only in different places and documenting  it occured.»

Haruki Murakami, Kafka on the shore.

Twin Peaks by Richard Beymer.

Behind the scenes photos of Twin Peaks by Richard Beymer.

Stoker, 2013.

Stoker 2013, dir. Park Chan-wook. Mia Wasikowska, Nicole Kidman, Matthew Goode. 

 

Stoker er en helt fantastisk film når det kommer til det visuelle. Bruken av lyd kombinert med de vakre bildene og den greit skumle undertonen fikk meg til å sitte igjen med et smil. Den er smart laget og mikromimikken som blir brukt av skuespillerene ga meg frysninger samt øye for små detaljer. Det er egentlig en fin blanding av A Single Man sin visualitet med Funny Games virklighetsnære uro.

Dette er en film som jeg føler at byr deg inn med en utrolig fin overflate når det kommer til fargebruk, kostymer , lyset og generellt det visuelle, og du vet at dette er en film der det kommer til å skje noe kjipt som du egentlig ikke vil vite hva er. Jeg var konstant nyskjerrig på hva hovedpersonen tenkte og følte og jeg endte opp med å sitte på kanten av stolen med hakeslepp på grunn av de smoothe overgangene mellom de forskjellige scenen i filmen og de små utrolig fine detaljene i bilde og musikk og lyden som blir brukt i filmens narrativ.

Altså, det jeg prøver å si, uten å ødelegge filmen er, om du liker film, og du liker vakker visualitet blandet med en uro du ikke kan riste av deg, burde du se denne.