Ph/photobooth. 

Jeg lever. Endelig fungerer antibiotikan etter mye styr og mye vondt, og jeg begynner å bli frisk igjen. Jeg liker ikke jinxe megselv, men jeg er aldri syk. Og hvertfall aldri så syk at jeg må på legevakten så rikshospitalet. Men en gang er vel den förste. I dag har värt en fin dag. Jeg har sittet lenge å pratet om alt og ingenting med Maren på forskjellige kafeer i ly for regnet. Noen dager liker jeg regn og i dag er en sånn dag. Det å snakke om reiser og god mat og kunst og lykke og språk med en av de beste gjör at dager slik som denne blir fint. Jeg skal på tur til Italia, til en by som heter Padova og Venezia, for en kunstfestival som heter Venezia Biennalen og sammtidig som det er er det også Venezia International Film Festival, så jeg tar turen innom det også. Det blir så fint, jeg er så lykkelig for tiden og tanken på å reise gjör meg enda gladere. Lyden av regn gjör meg også glad for tiden. Snart er det höst med skjerf og strömpebukser og litt tykkere jakker og og farger på alle trär og  jeg kommer til å sitte innpakket på en kafe med bok i den ene hånden og te i den andre.