Ph / mitt ekstremt bra iphone kamera

Et  portrett av min kjæreste, og et av de fineste maleriene til Magritt som vi har på den ene stueveggen ved spisestuebordet. Ukene går til sene frokoster med han, der han sitter på samme stol  hver dag. Vi varierer mellom kaffe og te til knekkebrødene vi spiser med alskens pålegg som egg, ost og veldig mye grønnsaker og brie. Frokost sammen har blitt et lite rituale hver morgen. Jeg setter på kaffen eller tevannet, fyrer i peisen, han dekker på i stuen, og jeg henter alt av mat, så sitter vi der og ser trøtte ut og snakker om kattens natt aktiviteter, hvor lite keen vi er på å gå på jobb, hva vi heller ville gjort, vi diskuterer kreative ideer og plutselig er klokken halv 2 og han skal på jobb. Vi kysser hadet og katten og jeg lusker oss inn i stuen igjen etter han har dratt. Som regel pleier jeg å tenke at det er litt for stille uten han, og i dag slo det meg at jeg har blitt glad i å spise frokost sammen, og syntes det er nesten rart at jeg skippet dette måltidet før. Kanskje jeg begynner å bli voksen.