Han og jeg og oss og vi

Bilde tatt 03.02.14 kl. 14.27Bilde tatt 03.02.14 kl. 14.27.jpg

 

Det er en morsom ting det å være i et forhold. Jeg mener ikke at det er morsomt som i «funny», men morsomt som i det å komme opp i rare og fine situasjoner som foreksempel valentines day (som jeg aldri har hatt et forhold til, men når man har kjæreste må man jo gjøre noe ekstra klissete).  Eller sånne ting som det å bli kjærester på facebook eller bare til enkle ting som det å dele en søndag der en etterlengtet bølge av kreativitet skyller over oss begge.  Det å bli kjærester på facebook er egentlig en litt rar ting syntes jeg. Alle vet jo at vi er kjærester, ikke alle i hele verden, men de som trenger å vite det, vet det. Men alikevel etter 7 måneder føler jeg jo at vi kanskje burde ta det steget å bli kjærester på facebook og med det bli «offentlige». Det å skulle dele alt det private og intime med det offentlige har jeg et litt ambivalent forhold til, fordi det å ha masse bilder av han og meg og oss på instagram der type 500 kan se det er ikke noe problem, men det å trykke på «relationship status» på facebook og endre den fra singel, som jeg har vært siden jeg fikk facebook, til noe annet er litt skummelt. Og jeg merker at jeg ble fnisete og teit ved å gjøre det og en del av meg syntes det er lame og jeg ler av folk som fikser den statusen 5 minutter etter at de har fått seg en dude, men en annen del syntes det også er litt fint. Det er fint fordi fordi vi gjorde det sammen, fordi vi satt ved siden av hverandre og lo av det og prøvde å huske nøyaktig hvilken dag og dato vi ble vi to.

Det er en vanskelig ting å definere eksakt, lengden av forholdet mener jeg, og igjen syntes jeg at det blir litt rart å sette et tidsperspektiv på det, fordi vi fløt så alt for bra inn i det. Lysten til å kysse han var der fra første gangen jeg møtte han, og bare den følelsen av å skulle ta motet til meg å ta hånden hans og holde den over lenger tid var skummelt. Men vi møttes på midten og han slapp aldri hånden min som jeg var redd for at han skulle , men han holder den fortsatt, og kommer til å holde den veldig mye lenger. Og igjen så er det minne en fin ting å tenke på, det gir meg ro i et ofte veldig rotete hodet, og han gir meg den tryggheten som jeg har savnet så alt for lenge. Med det så blir slike ting som å oppdatere forholdet mitt til oss på facebook en morsom ting, og det å sitte en hel søndag å dele bordet med han mens han leser og skriver og jeg er eksepsjonellt opptatt av en tegning, en veldig deilig og befriende ting å kunne gjøre.

Av alt dette blir slike små, og kanskje teite, men også fine situasjoner og minner vi deler sammen som en oppdatering, eller et syn jeg har på et minne, eller en stillhet sammen noe jeg setter veldig pris på.

4.02.14
4 Blog, Everyday
_


  1. Milla sier:

    Så fint. Både bilde og historien. Blei varm i hjerta mitt <3

  2. Caroline sier:

    Wow. Utrolig fint skrevet.
    Man tar seg selv i å være klissete og rar og «kjærestete», og så tenker man at det er litt teit, og bare «hæ, har jeg blitt sånn. Er vi sånne?», men så er det så innmari fint også, alle de små stundene, så man tenker «fuck it, jeg koser meg!»

  3. Kjempefin tekst – og ikke minst bilde! Bombshell!

Leave a comment




Follow and Like: