ph/ photobooth på jobb macen

Er støl etter trening, går i 70’talls pedofil brillene mine med tint, og i dag har jeg slengbukser på bena og ingen bh. Nesten som at jeg var født på 70’tallet. Jeg kunne ønske det. Om det var 70’tallet nå, eller at jeg var 22 når det var. Jeg vet ikke helt. Men tenk så fint, i denne solen som heldigvis har vært her noen dager nå, om det var masse folk kledd i blomster og farger og at alle biler så coole ut. At det føltes ut som at alle bare fløt rundt på en chill groove og at alle sa hei til hverandre og var glade fordi det er sol ute. Det ville vært bra. Jeg hadde hatt det bra da. Det er en bra dag. Det har vel vært en bra uke også, med tanke på været. Før det var det kjipt, grått og jævelig. Jeg juger ikke når jeg sier at jeg blir påvirket og deprimert av været. Da vil jeg ingen ting annet enn å ligge i sengen. Det eneste jeg vil nå er å sitte ute å røyke sigg og nyte solen og telle ned dagene til jeg drar til Paris.

Det er mange ting som skjer før det, og mange ting som har vært før i dag. Jeg sjonglerer mellom jobb på Baum og jobb på Fotogalleriet, trening, for mye fritid, for lite inspirasjon, for mye drømmer og ting jeg vil men ikke får til og for mange hverdags ting, og for lite kjæreste ting. Det går bra, det er ikke det. Men du vet, er alltid, helst, noe annet jeg vil enn det jeg gjør. Vil heller ta masse bilder og lage en bok enn å støvsuge og å vaske leiligheten. Vil heller reise og oppleve ting enn å kuke rundt her i Oslo. Ikke tro at jeg ikke er glad i Oslo, fordi det er jeg, men noen ganger blir man litt lei, og trenger noe nytt, og sånn er det nå. Jeg prøver også å trene hver dag, helst, og jeg drikker nesten aldri, ikke fordi jeg har blitt en sånn en som plutselig ikke skal det, fordi jeg elsker alkohol. I den forstand at jeg er jævla glad i en god drink, en god vin og en god øl. Men plutselig er ikke behovet der lenger, slik det har vært. Plutselig syntes jeg det er kjedelig å drikke. Men vi får se, kanskje det endrer seg. Jeg har hatt sykt lyst på en ute-pils de siste dagene, fordi det er godt. Kanskje alderen tar igjen hårfargen.

Det er spennende å jobbe på Fotogalleriet, jeg føler meg på ett sett så utrolig hjemme her blandt alle fotobøkene, oppheng og nedheng av utstillinger, utsending av pressebrev og bra og krative folk som er rundt meg. Det gir meg noe nytt, som jeg kanskje har lett etter siden første året på Oslo Fotokunstskole. Andre året var bra det også, men jeg slet med å finne gnisten. Kanskje jeg har funnet den igjen blandt alt dette bra.

Neste uke henger vi Vårutstillingen og åpningen er den 20. Mars klokken 7. Da skal alt være klappet og klart og jeg gleder meg. Det  kiler i magen, og jeg smiler av tanken.  Etter det så er det bare fem dager til Flyavgang, og vi har fått katte-pass av to så utrolig bra gutter. Tom og Martin skal passe planter og katter de ti dagene vi er borte, og jeg kommer til å savne Kerouac, Murakami og Gertrude så sykt, og jeg blir som en nybakt mor som skal la barna være alene for første gang. Det blir fint!

Jeg vil ikke tenke for mye på Paris en gang, men sol, 20 varmegrader og Paris og Paris og Paris. Jeg vil bare bli. Jeg gleder meg alt for mye til å bare høre språket, gå gatelangs, holde mannen i hånden og å være nyforelsket igjen i både han og byen som har stjelt mitt hjerte.

Jeg må si jeg føler meg egentlig litt som en noob når det kommer til denne bloggingen, fordi jeg vet ikke hva jeg skal blogge om lenger. Jeg vet ikke hva jeg vil skrive om eller legge ut av bilder, og jeg vet egentlig ikke helt om det er noen som leser denne bloggen. Jeg trenger litt feedback på hva som er intressant. Er det kult å ha en dag hver uke der jeg legger ut inspirasjon ala stil, klær, kunst, musikk, film og mat fks? Jeg har tenkt på å lage en salgs side der du kan kjøpe klær og sko jeg ikke bruker, og hadde vært fint å fått noe tilbakemelding på om det hadde vært fett? og eventuellt en spørsmålsrunde, men da trenger jeg at folk kommenterer. SÅ – mine fine, hva tenker dere? Jeg blir demotivert av blogg tørke, og da blir jeg enda mer demotivert til andre kunstneriske ting, og plutselig er jeg ikke meg selv lenger.